HVORFOR JEG ELSKE Å VÆRE VEGETARIANER I JULA

 

Jeg begynte å tenke litt over det å være vegetarianer, spesielt nå i julen, da det er i disse høytider man virkelig ser de store kontrastene med kjøtt og det å ikke spise kjøtt. I julen består maten av enten fisk eller kjøtt hver eneste dag, ja som regel består sikkert maten hver dag til de fleste av fisk eller kjøtt. Det som er spesielt i julen er at kjøttmaten er kraftig, den inneholder mye fett og det fråtses i store mengder.

 

 

Hvert år etter nyttår handler nyheten om hvordan man kan slanke bort disse ekstra kiloene som i jula. Ikke bare på grunn av det mektige kjøttet, mange klarer ikke å begrense sukkerinntaket heller. Sammen vil disse to skape veldig uheldige konsekvenser for deg. Men tilbake til nyhetene, i alle avisene, på bussen, på sosiale medier, det eneste du hører om er å komme i gang med treningen igjen, slank bort julematen, billig treningsmåned på treningssenteret, osv.. Spør du meg så er det ganske utrolig hvordan man klarer å legge på seg så mye i jula, at dette er en tid man ikke trenger å tenke på begrensninger?!

 

 

November og desember er den mørkeste tiden, den hardeste tiden å stå opp å holde på rutinene, spise sunt, dra på trening hver eneste dag, men for meg har disse to månedene alltid vært den tiden på året hvor jeg er sterkest både mentalt og fysisk. Den tiden hvor jeg føler jeg virkelig får utfordret meg selv på flere området, noe jeg elsker. Det får meg på en måte til å føle at jeg lever, hvis du skjønner.

 

 

Å være vegetarianer i jula er helt fantastisk. I dag laget jeg hjemmelaget blomkålsuppe, i morgen på nyttårsaften skal jeg lage nøttestek. Når jeg sitter å spiser middag er jeg takknemlig hver eneste dag over at jeg har valgt å ikke spise kjøtt eller fisk lengre. Jeg trenger aldri å bekymre meg over om jeg er sunn eller ikke (spiser bare hjemmelaget mat med ferske råvarer), trenger hvertfall aldri å tenke hver januar at jeg må slanke bort de ekstra kiloene fra julematen dette året. Sukker har jeg ingen problem med, men i morgen blir det faktisk ostekake med sukker, det er lenge siden men det skal jeg unne meg faktisk. Hver gang vi spiser middag tenker jeg alltid over hva jeg egentlig spiser og hver gang innser jeg at jeg spiser utrolig mange vitaminer, mineraler og antioksidanter. Tror kanskje mange tar det litt for gitt at man har behov for alle disse næringsstoffene hver eneste dag. Det handler om så mye mer enn å få i seg proteiner som de fleste alltid lurer på hvordan vi får i oss.

MIN BABY SKAL BLI VEGETARIANER

 

Jeg er i 8. svangerskapsmåned og 35 uker på vei nå. Det begynner virkelig å nærme seg slutten på dette svangerskapet og kroppen min gjør seg klar til fødsel hver eneste dag nå. Mye mens lignende smerter, kynnere og nedpress. Det skal ikke mye bevegelse til at jeg kjenner det bygger seg opp, litt gåing bare, så trening blir det lite av. Jeg kan gjøre litt yoga og styrketrening bare. Til tross for en del smerter og kynnere tror jeg ikke han kommer før termin. Når tror du han kommer? Milan kom 15 minutter før termindato.

 

 

Noe jeg har bestemt meg for er at denne babyen skal være vegetarianer. Mange synes dette høres ut som galskap og ikke helt gjennomtenkt, noe jeg har forståelse for. En vegetarianer spiser absolutt alt bortsett fra kjøtt og fisk. Altså vi spiser mye egg og ost for eksempel.

 

 

Det er flere som sender meg propaganda videoer og bilder av veganske familier og generelt mennesker, som ser virkelig syke ut. Disse videoene er egentlig ganske skremmende og jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke-vegetarianere ønsker å spre slikt budskap. Jeg tror grunnen til at de ønsker å gjøre dette er fordi de føler seg bedre av å vise slike teite ting, at du ikke kan leve uten kjøtt og fisk. Dette er ikke sant. De vet at å spise kjøtt og fisk er ikke bra og kjøttindustrien er ødeleggende for oss mennesker. Hvordan det er å være veganer vet jeg ingenting om. Ja jeg foretrekker vegansk mat veldig ofte, men uten egg og ost vet jeg ikke hvordan ville vært i et langt tidsperspektiv.

 

 

Som vegetarianer i 3 år har jeg ingen mangler på noen vitaminer eller mineraler. Jeg har alltid vært tynn, men med denne dietten spiser jeg mer næringsrik mat og har enklere for å både legge på meg og bygge muskler. Kroppen min er lettere og jeg er generelt mye friskere. Har mer glød i huden og håret mitt vokser raskere. Mentalt er jeg mer harmonisk, sover bedre og et lettere sinn.

 

 

Vi er litt for trangsynte med tanke på kosthold noen ganger. Vi tror at det vi vokste opp med er det beste for oss. For eksempel tenker vi at det vår bestemor gjorde er den beste måten å gjøre det på. Dette trenger absolutt ikke å være noe som helst hold i. Generasjonen forandrer seg, vi er mer opplyst, vi har tilgang på mye mer enn før. Før i tiden hadde de bare noen få ressurser, slik at for eksempel kostholdet var mer ensidig og kanskje mer kjøtt og fisk enn grønnsaker, da de var avhengig av å ha færre måltider med mer energi. Jeg er helt sikker på at mine foreldre tror jeg er gal som har valgt bort kjøtt og fisk, og jeg klandrer dem ikke for det.

 

 

Kan en baby være vegetarianer?

En baby vil drikke morsmelk i ca 6 måneder uten noe ekstra. Etter dette blir babyen introdusert til fast føde som oftest består av grønnsaker og frukt, samt grøt.

 

Det er ingen grunn til å være i tvil på om en vegetarisk diett er dårlig for barnet. Forskning viser faktisk at barn med en velbalansert, vegetarisk kost utvikler seg like godt som barn som spiser kjøtt. Faglig er man også enig i at et sammensatt plantebasert kosthold er velegnet for barn. Et vegetarisk kosthold kan enkelt dekke alle behov for næringsstoffer, i alle aldre, helt fra spedbarnsalderen. Det som er veldig viktig er å sette seg inn i hva barnet trenger, slik at man sikrer fullstendig kost med viktige vitaminer og mineraler. Barn har små mager, men riktig nærin er utrolig viktig for vekst og utvikling.

 

Mange tenker at det er utfordrende å gå for et vegetarisk kosthold til barn, men når man kan spise både egg og melkeprodukter er det veldig enkelt å sette sammen et fullverdig kosthold til barn.

 

 

De viktigste næringsstoffene man må tenke på er:

  1. Jern: Grøt er en god kilde til jern og mange industrifremstilt grøt som de fleste kjøper til sitt barn er ofte tilsatt jern. Hvis man vil lage grøt selv er det viktig å velge jernrive kornslag slik som hirse og havre. For å økt opptaket av jern kan det være lurt å alltid gi frukt, juice eller grønnsaker ved siden av som er rik på vitamin C.
  2. Kalsium: Meieriprodukter er en god kilde til kalsium. Men man må også tenke på at meieriprodukter ikke bør være en hovedingrediens i et måltid eller brukes veldig ensidig da dette kan hemme opptaket av jern. Men kalsium finnes også i store mengder plantebasert mat, som kan være bedre alternativer.
  3. Jod: Dette dekkes av meieriprodukter, men også tang. For eksempel er en knivsodd taremel tilstrekkelig for å dekke dagsbehovet.
  4. B12: For å få dekket behovet kan man ta kosttilskudd eller benytte seg av produkter beriket med vitamin B12 (for eksempel plantemelk som soyamelk og havremelk).
  5. Vitamin D: Det er anbefalt at barn fra 4 måneders alder tar tilskudd av vitamin D.

 

 

Eksempel på hvilke matvarer et vegetarisk kosthold for et barn bør være:

  • Fett fra smør, nøtter og avokado.
  • Vitaminer fra grønnsaker, frukt, meieriprodukter, olje, nøtter og belgfrukter.
  • Karbohydrater fra poteter, rotgrønnsaker, ris, korn, belgfrukter, frukt og grønnsaker.
  • Mineraler fra kornprodukter, grønnsaker, rotfrukter, belgfrukter, nøtter, bær og melkeprodukter.
  • Jernberiket grøt.
  • Smør og vitamin D dråper.
  • Tilskudd av vitamin B12 er avhengig av kostholdet.

Jeg tenker at mitt barn skal bli vegetarianer. Milan ble ikke født som vegetarianer og han får dermed bestemme selv om han vil spise kjøtt eller plantebasert. Jeg håper såklart han blir enda mer glad i grønnsaker, frukt osv, for han er ganske kresen, men han spiser mye fisk noe som jeg synes er veldig bra. Jeg tenker at det å oppdra en baby med vegetarisk kosthold ikke er noe problem da jeg ikke ser noen hindringer. Men dette vil innebære at jeg må bruke enda mer tid på å  ordne et sammensatt kosthold slik at jeg er sikker på at barnet får alle viktige næringsstoffer. når barnet blir større og har kunnskap om kosthold, hva det innebærer å være vegetarianer og ikke-vegetarianer skal han få lov til å bestemme selv. En annen ting er at hvis jeg ser at barnet har behov for noe som ikke er vegetarisk så skal barnet såklart få dette. Jeg kommer til å følge alle anbefalingene som hører til et vegetarisk kosthold for barn, og justere dette etter barnets behov. Helsen til barnet mitt er absolutt det viktigste, viktigere enn å være vegetarianer, så det vil ikke gå ut over mitt barns helse og vekst.

 

 

 

 

 

 

 

13 LIVSVIKTIGE VITAMINER DU MÅ VITE OM

Vitamin kommer fra det latinske ordet “vita” som betyr liv og betegner stoffer som er viktige for kroppen.

Vitaminer er organiske forbindelser som er viktige for forskjellige funksjoner i kroppen. Når vi spiser mat, får vi forskjellige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. De blir absorbert fra tarmen og fortsetter til blodomløpet. Videre transporterer blodet disse stoffene til de forskjellige organene der de gjør viktig arbeid for kroppen.

Vi deler vitaminer i to kategorier, fettløselig og vannløselig. Forskjellen mellom disse er hvordan de blir transportert, absorbert og separert.

Fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K) binder seg til fett og blir absorbert i blodet via tarmen. De blir lagret i leveren og fettvevet. De kan lagres i lang tid og deretter fungerer som reservelagre hvis vi har vitaminmangel. Det betyr at for mye av disse vitaminene kan være til stede, noe som kan være helseskadelig.

Vannløselige vitaminer (C-vitamin og B) har kortere lagringskapasitet og skilles ut i urinen. Disse vitaminene er viktige at vi får i oss regelmessig da de ikke lagres i fettvevet og leveren.

Hvorfor trenger vi vitaminer?

Vitaminer er viktig for kroppens vedlikeholds- og gjenoppbyggingsprosesser. Vitaminer bygger opp og vedlikeholder blant annet skjelett, muskler, slimhinner og hud.

De bryter ned karbohydrater, proteiner og fett. Regulerer og leser av våre gener. De støtter synet vårt slik at vi for eksempel kan se i mørket. Utgjør en koagulasjonsfaktor som er viktig for blodets evne til å koagulere. Opprettholder immunforsvaret for å redusere sykdommer. Regulerer hva som tas opp i tarmen, for eksempel jern.

Hva skjer hvis vi spiser for lite vitaminer?

Hvis du har en diett som er lite variert og veldig ensidig, får du kanskje ikke nok vitaminer.

Utilstrekkelige vitaminer kan gi mangelsymptomer, i likhet med vitaminet du mangler. Eksempler på mangel på vitamin A kan forårsake dårlig syn, redusere vekst, tørr hud og slimhinner og redusert immunforsvar.

Mangel på D-vitamin kan føre til redusert absorpsjon av kalsium i tarmen, og dermed redusere oppbyggingen og vedlikeholdet av skjelettet.

Mangel på K-vitamin kan redusere blodkoagulasjonsevnen og nedsatt evne til å danne ulike proteiner.

A-vitamin (retinol)

Kalles ofte “øye vitamin”, siden det opprettholder normalt syn og nattsyn, og immunsystemets normale funksjon. Det hjelper også med å forbedre slimhinner, ekstraksjon og vedlikehold av hud, styrker og gjør håret sunnere.

I fosterutviklingen er dette vitaminet viktig for dannelse av ryggmargen, ryggraden, armer, hjerter, øyne og ører.

Det er fettløselig og lagres i fettvev og kan lagres der i mange år. For mye av A-vitamin, kan du oppleve symptomer som oppkast, hodepine og døsighet.

Vitaminet lagres lenge i kroppen, men det kan fortsatt være du mangler vitamin A, som kan oppleves som redusert nattesyn, influensa og forkjølelse og redusert immunforsvar.

Gode ​​kilder til vitamin A:
Pepper, gulrot, brokkoli, spinat, meieriprodukter

Vitamin B

Vi har åtte forskjellige vitamin B, der flere av disse bidrar til normal energimetabolisme i kroppen. Felles for alle er at de er en del av enzymsystemet i kroppen.

De er vannløselige, så de kan forsvinne relativt raskt fra kroppen, bortsett fra vitamin B12, som er lagret i leveren og kan være der i mer enn fire år.

Gode kilder til vitamin B: meieriprodukter, bønner, spirer, fullkorn, nøtter, brokkoli, spinat, asparges, solsikkefrø, egg, sopp, avokado, banan, linser, belgfrukter, mørk sjokolade.

Vitamin B1 (tiamin):

Nødvendig for nedbrytning av karbohydrater til glukose. Glukose blir deretter metabolisert i stoffskifte. Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, en normal funksjon av nervesystemet, nødvendig for hukommelse, normal psykologisk funksjon og sunn hjertefunksjon.

Vitamin B2 (riboflavin):

Viktig for funksjonen av enzymer som deltar i energimetabolismen i kroppen. Nødvendig for energimetabolismen til proteiner, fett og karbohydrat. viktig for vekst, syn, hud, hår, negler og nervesystem. Reduserer utmattelse. Beskytter celler mot oksidativt stress.

Vitamin B3 (niacin):

Brukes som et enzym i leveren og er en byggestein i flere koenzymer. Bidrar til normal funksjon av psyken og nervesystemet vårt. Opprettholder normale slimhinner og hud. Reduser utmattethet. Viktig for energimetabolismen i kroppen, for å reparere DNA i cellene våre, og vitaminet er involvert i utviklingen av fettsyrer og hormoner.

Vitamin B5 (pantotensyre):

Viktig for stoffskiftet, og frigjøring av energi fra maten vi spiser. Pantotensyre er også inkludert i enzymer som er viktige for fordøyelsen (dannelse av kolesterol, galle salter) og binyrehormonproduksjon.

Vitamin B6 (pyridoksin):

Opprettholder immunforsvarets normale funksjon, psyken vår, cysteinsyntese og omdannelse av protein til glykogen. Nødvendig for energimetabolisme i kroppen og nervesystemet. Fremmer dannelsen av hemoglobin som er viktig for å føre oksygen rundt i kroppen. Danner antistoffer og hormoner, og nevrotransmittere.

Vitamin B7 (biotin):

Normal energiomsetning og nervesystemets funksjon og det psykologiske. Omsetning av makronæringsstoffer, og opprettholde sunt hår og slimhinner.

Vitamin B9 (folsyre):

Bidrar til normal aminosyresyntese, blod dannelse, homocysteinomsetning og psykologisk funksjon. Normal immunsystemfunksjon. Reduserer utmattelse. Har en essensiell rolle i celledelingsprosessen. Nødvendig for utvikling og vekst av fosteret.

Vitamin B12 (kobalamin):

Viktig for en normal psykologisk funksjon og energiomsetning. Nødvendig for å produsere røde blodlegemer, viktig for dannelse av arv og for nervesystemets funksjon. Nødvendig for transport og lagring av folat, normal nervefunksjon, genteknologi (DNA), omsetningen av fett, karbohydrat og protein.

C-vitamin (askorbinsyre):

C-vitamin er vannløselig og lagres ikke i kroppen på lenge og blir utskilt gjennom urinen.

Det er en antioksidant som er viktig for bindevevet. Bindevevsfunksjonen er å holde vev og organer sammen i kroppen vår, samt helbredelse av sår og brudd.

Det nøytraliserer reaktive oksygenforbindelser og skader frie radikaler. Frie radikaler er uheldige for oss, da det kan angripe kroppens celler, proteiner og arv.

Normal kollagendannelse er en av hovedoppgavene til vitaminet. Kollagen er viktig for å skape bein, brusk, hud, blodkar og tenner.

Øker absorpsjonen av jern i kostholdet, reduserer tretthet, normal energiomsetning og nervesystemets normale funksjon.

Gode kilder til vitamin C: blomkål, brokkoli, spinat, kål, grønne grønnsaker, søtpoteter, tomater.

D-vitamin (kalsiferol):

D-vitamin er fettløselig, noe som betyr at det lagres i leveren og dermed lagres der i lang tid, som en backup-løsning hvis vitaminmangel oppstår.

Vitamin D er nødvendig for vår normale muskelfunksjon, så det opprettholder bevegelse og muskelaktivitet.

Det regulerer kalsium og fosfor i blodet, som er essensielt for å bygge bein og tenner. Det er også viktig når vi blir eldre på grunn av osteoporose.

Normal muskelfunksjon, absorpsjon og bruk av kalsium, som hjelper til med å opprettholde den sunne beinstrukturen. En normal funksjon av immunforsvaret.

Gode kilder til vitamin D: Eggeplomme, soleksponering, appelsinjuice og melk med vitamin D, sopp, ost.

E-vitamin (tocotrienol):

E-vitamin er et fettløselig vitamin som binder seg til fett og absorberer seg i blodet gjennom tarmen.

Det er en antioksidant som beskytter cellemembranen mot frie radikaler. Vi kan bli utsatt for frie radikaler hvis vi blir syke eller påvirkes av miljøet rundt oss eller forurensning.

Det holder cellemembranen myk, slik at transport inn og ut av cellen går jevnt.

E-vitamin utfører sitt arbeid i forbindelse med vitamin C. Styrker immunforsvaret, får sår til å vokse raskere og forbedrer sirkulasjonen i kroppen.

Gode kilder til vitamin E: oljer, nøtter, frø, grønne grønnsaker.

K-vitamin (naftokinon):

K-vitamin er et fettløselig vitamin som også betyr at det lagres lenge i kroppen vår og fungerer som reservelager.

Vitaminets funksjon er evnen til å få blodet til å koagulere. Det er også avgjørende for beinene våre.

Vitaminet dannes ved fotosyntesen, og det finnes i grønne grønnsaker og frukt. Tarmbakteriene kan også skape dette vitaminet i tarmen.

Det samarbeider med celler som produserer viktige proteiner. Produksjon av proteiner er avgjørende for at de kan gjøre jobbene sine, spesielt proteinet som får blodet til å koagulere når det stopper blødningen. Andre proteiner bygger kalsium i skjelettet vårt.

Gode kilder til vitamin K: egg, persille, grønnkål, brokkoli, rosenkål, blomkål, kål.

IRRITABEL TARMSYNDROM (IBS) – HVA KAN DU GJØRE?

Jeg har prøvd mange dietter, jeg har lest studier og artikler om mat, probiotika, tarmbakterier, plantebasert mat, kosthold og mental helse, sport, alle slags ting du kan forestille deg.

Folk spør meg om hjelp, ideer eller råd når det gjelder kosthold og helse av forskjellige grunner. Et av de vanligste spørsmålene jeg får innenfor dett er “Jeg tror jeg har irritabel tarm – hva kan jeg gjøre? Kan du hjelpe meg?”. Det er veldig interessant for meg at så mange sliter med dette, hva er grunnen?

Selv har jeg ingen problemer når det kommer til mat og kosthold da jeg tror jeg kan spise absolutt alt, men å skrive om ulike temaer er veldig inspirerende uansett. Lærer alltid noe nytt.

Jeg er ikke lege, ikke spesialist på mat og kosthold. Jeg har mye kunnskap, jeg tror ikke så mye på medisin, da jeg mener kosthold er mange ganger nøkkelen til god helse , og jeg har MYE erfaring.

Men jeg mener ikke at du bør droppe et legebesøk dersom du føler noe ikke stemmer med helsen din.

Hva er irritabelt tarmsyndrom?

Irritabelt tarmsyndrom er en tilstand som påvirker fordøyelsessystemet, og folk har vanligvis dette problemet hele livet. Det er ikke lett og kan være veldig frustrerende å vite hvordan å takle dette når symptomene kommer, og du vet kanskje ikke helt problemet eller hva som forårsaker dette. Det er sannsynligvis ingen kur, jeg tror ikke så mye på medisin (enda jeg er sykepleier), men jeg tror at vi kan kontrollere mye i kroppen vår uten medisin. Så det kan være lurt å prøve en diett for å se om det kan få deg til å roe ned symptomene, og holde det i sjakk.

Hva den eksakte årsaken til syndromet er ukjent, men de tror det er knyttet til maten du spiser, hvordan den går gjennom tarmen, nervene i tarmen, stress og familiehistorie.

Tarmsystemet har en vegg som inneholder muskler, og de hjelper til med å bevege maten du spiser ned i systemet ved spesifikke bevegelser. Disse bevegelsene er sammentrekninger, og hvis de er sterkere og varer i lengre tid enn normalt, kan det føre til smerter, du føler deg oppblåst eller kan få diaré. Det kan også være motsatt og gjøre magen hard og vond.

I tarmveggen er det også et nervesystem som sender signaler til hjernen din, når den strekker seg, bensin eller avføring. Når noe ikke stemmer, eller koordineringen med signalene er dårlig, kan systemet ditt overreagere til endringer, noe som kan føre til smerter, forstoppelse eller diaré.

Betennelse i kroppen og tarmen er veldig vanlig for mange mennesker. Noen mennesker med irritabel tarmsyndrom har et økt antall immunsystemceller i tarmen, som reagerer med smerter og diaré.

Irritabel tarmsyndrom kan også være assosiert med bakteriell gjengroing i tarmen, som kan forårsake diaré. Endringene i mikrofloraen “de gode bakteriene” kan føre til endringer i magen, så det er viktig å tenke på hvordan du får de gode bakteriene til å vokse, og ikke la de dårlige overta systemet ditt.

Risikofaktorer for irritabelt tarmsyndrom er ung alder, hvis du er kvinne, historie med tarmproblemer i familien, kostholdet og mental helse.

Hva er symptomene?

Typiske symptomer er kramper, oppblåsthet, diaré og forstoppelse. Du kan oppleve at symptomene kommer og går over tid, noen ganger har du det i dager, uker eller måneder. Det kan være veldig frustrerende å ikke ha kontroll over kroppen din, og det kan gi din dårlige livskvalitet.

Du kan også føle symptomer som:

  • Flatulens
  • Utmattelse
  • Slim
  • Kvalme
  • Magesmerter
  • Oppblåst
  • Ryggsmerter
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Mange faktorer kan utløse symptomene, som regel stress, reiser, mat og drikke.

Hva kan du gjøre?

Som sagt skal du alltid gå til lege eller spesialist hvis du føler smerter, har problemer med magen over tid eller andre symptomer. Det du kan gjøre hvis du har irritabelt tarmsyndrom, er å endre kostholdet ditt. Som nevnt mener jeg at kosthold er nøkkelen til mange helseproblemer, og det hjelper også din mentale helse. Tarmsystemet ditt er et arbeidssystem for alt i kroppen din.

Hvordan du bør endre kostholdet ditt:

  • Hold deg unna gluten, meieriprodukter og kjøtt
  • Spis mer fiberrik mat
  • Mer probiotika og fermenter mat
  • Grønnsakene bør varmebehandles
  • Spis mindre grønnsaker fra den typen vi kaller “Nightshades”

Hold deg unna gluten og meieriprodukter:

Gluten er et protein som finnes i korn som spelt, rug, hvete og bygg. Glutenin og gliadin er de to viktigste glutenproteinene, og gliadin er ansvarlig for de fleste av de negative helsemessige forhold. Mange mennesker har problemer med tarmen når de spiser gluten, uten å ha en positiv test for cøliaki.

Symptomer på glutenfølsomhet:

  • Diaré
  • Smerter i magen
  • Tretthet
  • Oppblåsthet
  • Depresjon

Det er så å si samme symptomer som irritabel tarmsyndrom.

Kilder til gluten:

  • Hvete
  • Durumhvete
  • Emmer
  • Semulegryn
  • Spelt
  • Graham
  • Einkorn
  • Rug
  • Bygg
  • Malt
  • Pasta
  • Nudler
  • Brød og kaker
  • Kjeks
  • Bakevarer
  • Korn
  • Krutonger
  • Sauser
  • Tortillas
  • Noen drikke, som for eksempel øl

Husk at hvete også tilsettes alle slags bearbeidet mat, så les hva maten inneholder og prøv å lage all maten selv, så har du kontroll over hva den inneholder.

Korn og frø som er naturlig glutenfri:

  • Korn
  • Havre
  • Ris
  • Quinoa
  • bokhvete

Meieriprodukter er produkter laget av eller inneholder melk fra pattedyr. Det er produkter som melk, ost, yoghurt, fløte og smør. Egg er IKKE et meieriprodukt, så du kan legge dette til i listen din.

Meieriprodukter inneholder mye fett og kan gi diaré. Mange mennesker med irritabel tarmsyndrom har laktoseintolerant, eller hvis ikke, kan de være veldig følsomme for meieriprodukter.

Kjøtt inneholder ikke næringsstoffer som du trenger. Spiser du variert vil du få alt kroppen trenger og mye ekstra. Kjøtt har veldig mye fet og det er vanskelig å fordøye. Ved å spise kjøtt kan du risikere å få mange skadelige hormoner og antibiotika til kroppen din, som kan ødelegge din sunne tarmmikroflora, gi deg betennelse og mer følsom tarm.

Spis mer fiberrik mat:

Fiber er et plantebasert næringsstoff. Sammenlign med karbohydrat, det blir ikke nedbrutt til fordøyelige sukkermolekyler, fiberen passerer gjennom tarmkanalen relativt intakt. Derfor er fiberen veldig viktig for sunn fordøyelse, og fiber er også den beste maten du kan mate de gode bakteriene dine i tarmen.

Det er to typer fiber, løselig og uoppløselig. Uoppløselig fiber hjelper med å få fart på maten som går gjennom fordøyelsessystemet, og hjelper til med å opprettholde regelmessighet og forhindre forstoppelse. Den løselige fiberen gjør det motsatte, det gjør at maten går saktere, og enn at du kan absorbere næringsstoffet mye mer, og kan forhindre diaré.

Fiber spiller også en viktig rolle i allergier i kroppen din og følsomhet for mat.

Gode ​​kilder for fiber:


Frukt: bananer, epler, mango, appelsiner, jordbær, bringebær, appelsiner.

Grønnsaker: Regelen er “Jo mørkere fargen er på grønnsaken, jo mer fiber er det.” Gulrøtter, krage greener, spinat, artisjokker, rødbeter, brokkoli.

Bønner og belgfrukter: Alle bønner og belgfrukter er gode kilder.

Brød og korn: Velg alltid fullkornsbrød, bulgurhvete, brun ris, villris, bygg.

Nøtter: Mandler, pistasjnøtter, solsikkefrø, gresskar.

Spis mer probiotika og fermenter mat:

Kroppen din er full av bakterier, både gode og dårlige. Probiotika kalles de “gode” bakteriene og er for det meste bifidobakterier og lactobacillus. Det er levende bakterier som har en helsefremmende effekt. De holder fordøyelsen sunn, skaper balanse i mikrofloraen og bekjemper patogen organisme. Du kan enkelt lage ditt eget probiotikum ved å produsere kambucha, vannkefir eller fermentert mat.

Fermentering har vært viktig i tusenvis av år for å oppbevare og lagre mat og oppnå bedre holdbarhet, og har nå blitt veldig populært igjen på grunn av alle helsemessige fordeler. Jeg er sikker på at bestemoren din eller en eldre person du kjenner har noe fermentert mat på lageret sitt, eller var oppvokst med det. Når du fermenterer, får du de gode bakteriene til å vokse.

Mat som ikke inneholde fiber, slik som kjøtt, hurtigmat, sukker, og også medisiner som antibiotika, kan få gode bakterier til å dø. Da kan magen få problemer med magen og være følsom for mat du spiser. Hvis du har en følsom mage eller irritabel tarmsyndrom, kan probiotika bidra til å opprettholde normal fordøyelse ved å dyrke de gode bakteriene.

Studier viser at sunne tarmbakterier forbedrer din mentale helse. Så hvis tarmsystemet fungerer slik det skal, vil hele kroppen din fungere. Tarmen er kanskje den viktigste delen av kroppen din du bør ta vare på for å leve et langt og sunt liv.

Grønnsakene skal varmebehandles:

Hvis du har irritabelt tarmsyndrom, kan du føle symptomer hvis du spiser harde og rå grønnsaker. De er vanskeligere å fordøye, og det kan føre til problemer. Varmebehandlet mat hjelper tarmen til å fordøye maten bedre.

Spis mindre grønnsaker fra den typen vi kaller “Nightshades”.

Det er noen spesifikke grønnsaker som vi kaller “nightshades” som mange mennesker med irritabel tarm-syndrom forteller at de reagerer veldig hardt på. De er sunne og næringsrike, men kan gi deg mange symptomer. Nightshade-matvarer inneholder solanin, et kjemisk stoff som noen mener kan forverre leddgikt smerter eller betennelse. Du bør prøve å holde deg unna dem og så se om det kan få deg til å føle deg bedre.

Nightshades grønnsaker:

  • Potet
  • Tomat
  • Aubergine
  • Paprika
  • chili
  • Paprika
  • Kajennepepper
    Andre matvarer som inneholder dette kjemikaliet som du kan reagere på: Kakao, kaffe, te, svart pepper og honning.

Så hvis du tror at du kan ha en følsom tarm, så gå først til legen! Hvis du føler at du prøvde alt, bør du prøve å endre spisevanene og kostholdet ditt. Det er noe jeg virkelig anbefaler alle uansett. Grønnsaker, fiber og probiotika er det du bør spise mest mulig av. Du reduserer betennelse, dyrke din sunne mikroflora i tarmen, redusere mange sykdommer. Men noe jeg ikke nevnte, som er veldig viktig, er din mentale helse. Fiber og probiotika har vist å redusere stress, angst og depresjon. Din mentale helse er også en veldig viktig årsak til irritabelt tarmsyndrom. Det kan øke betennelsen, og hvis du begynner å føle symptomene, er dette også en enorm stressfaktor.

Det siste som også er viktig. Når du endrer vaner og kosthold, vil du kanskje føle deg dårligere før du føler deg bra. Det tar tid å bygge opp indre kropp, kanskje uker eller måned.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top