Litt sør for Marmaris i Tyrkia, ligger det en skjult perle, Oludeniz. Med turkis hav, en blå lagune, fantastisk mat, og et paradis for paragliding.
Jeg har vært i Tyrkia mange ganger men har aldri blitt en favoritt, kanskje fordi stedene jeg har vært på har vært typisk turistplass, hvor nordmenn ligger langflat på stranda og er fulle ved solnedgang. Kultur, mat og tradisjoner er veldig interessant, og det er nettopp dette jeg vil oppleve når jeg er ute å reiser, se hvordan menneskene faktisk er, i sitt naturlige habitat.
Paragliding har jeg nesten ikke visst om, før jeg traff Stanislav. Han sendte meg bilder og videoer, og jeg må si jeg ble meget imponert, det ser jo så utrolig gøy ut. Da vi ble sammen inviterte Stanislav meg og Milan til Oludeniz, i oktober 2018. Kjærestetur og paragliding, en perfekt kombinasjon. Men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til Tyrkia. Lite visste jeg at dette var et paradis.
Oludeniz er en liten plass, med mange turister, men dette er ikke turister som kommer for å ligge på stranda å drikke seg full, de er alle her på grunn av samme interesse, nemlig paragliding. Her møter man både barn, ungdommer og voksne som elsker paragliding. Turister som ønsker å prøve tandem. Familier som drar sammen, og da jeg var der med Milan ble vi kjent med flere mødre.
Vi har nå vært i Oludeniz 2 ganger, og jeg er helt sikker på at det blir mange flere turer dit. Fra Bulgaria er det bare en liten kjøretur, sammenlignet med kjøretur i Norge. Så vi har også fått opplevd Tyrkia på tvers i bil, noe som var bare helt fantastisk og ikke minst spennende. Oludeniz er en unik plass.
Det er ikke bare paragliding man kan gjøre der. Vi har vært på båttur, svømt i den blå lagune, prøvd supboard, det er flere små landsbyer, og mange små øyer man kan dra til.
Det kuleste og mest spennende var paragliding. Vi var så gæren at vi rett og slett tok en tandem sammen. Stanislav, for første gang, skulle fly tandem, og da gjorde vi det like så greit sammen. Noe jeg virkelig kan anbefale. Han var super nervøs for å gjøre noe feil, mens jeg bare løp i spenning utenfor fjellet uten å engang tenke på at vi skulle henge 3000 meter over havet.
Milan kunne ikke tro at jeg virkelig gjorde dette, men han også synes dette ser utrolig spennende ut, kanskje neste gang blir det hans tur, om han tørr såklart.
Verden har blitt så liten.
