RAFAEL – FØDSELSHISTORIE DEL 3

 

16.01.20 – Vi startet dagen med den siste tabletten. Antibiotika skulle jeg fortsette med helt til Rafael kom. Det var ingen effekt av tabletten denne gangen heller. Det ble bestemt at vi kunne dra på fødeavdelingen kl 12 og starte med drypp.

 

Vi kom på fødeavdelingen. Vi snakket med jordmor om at vi skulle starte med drypp, og så snakket vi litt generelt om min forrige fødsel og hvilke tanker jeg hadde denne gangen. Dette var en helt merkelig situasjon, at vi sitter og snakker om fødselen uten å være i fødsel og vi visste at mest sannsynlig ville han komme i dag. 

 

 

Med Milan hadde jeg blødning på 2 liter, slik at det var noe de ville være forberedt på. Jeg sa også at jeg kunne tenkte meg epidural om det ble et behov for det. Men ellers tenkte jeg at vi fikk bare ta det som det kommer, men at jeg var veldig redd siden jeg ble igangsatt nå.

 

Jordmoren undersøkte meg og kunne få 4 cm hun også. Hun kjente en vannballong og mente at det var bedre om hun bare tok vannet og kanskje riene ville starte av seg selv. 

 

 

Vannet ble tatt kl 13:30 ca, og etter bare 10 minutter kunne jeg allerede kjenne rier bygge seg opp. Hver eneste ri som kom ble vondere og kraftigere, som et elektrisk støt gjennom kroppen. Jeg var veldig nyskjerrig på om disse kraftigere riene allerede hadde en effekt på livmorhalsen så vi bestemte oss for å sjekke. Å ligge på rygg med vonde rier er bare helt grusomt. Jordmor var litt skeptisk da hun var redd jeg skulle miste motet om det ikke var mye fremgang, men jeg var klar over at dette kunne ta sin tid. 

 

Kl 14:30 – 5-6 cm åpning og veldig tøyelig og tynt. Hun spurte om jeg ville ha epidural nå eller om jeg bare skulle fortsette. Akkurat nå var riene så vonde at alt ble svart når de nådde toppene, jeg kunne ikke snakke eller noe, og jobbet meg godt gjennom dem. På grunn av alle ledningene kunne jeg nesten ikke bevege meg og ikke være i vann. Jeg måtte ha registrering på magen hele tiden, i tillegg til elektrode på hodet til babyen. Men en sekk på senga hvor jeg kunne lene meg fremover var det som hjalp mest. Det var vondt og allt handlet om å overleve nå, jeg fikk ikke helt tid på å “bli vant” med smertene når det gikk så fort. Jeg spurte jordmor hva hun tenkte, hva om jeg ikke tar epidural? Hun mente han ville være ute innen en time ca. Kjente jeg var veldig skeptisk, sa hun dette bare for å hjelpe meg til å holde ut videre? Så ingen epidural eller annen smertelindring ble igangsatt. Jeg ba Stanislav om å massere meg bak på ryggen og ved bekkenet. Han presset hardt med hendene og vrikket litt på bekkenet mitt, noe som ga veldig god smertelindring. Jeg følte meg allerede tom for energi, hvorfor? kanskje fordi alt skjedde så fort. Husker jeg sa til Stanislav at jeg følte meg allerede sliten.

 

 

Kl 15:00 kjente jeg plutselig litt trykking? Med Milan hadde jeg epidural, men så høy dose at jeg ikke kjente trykking i det hele tatt, så jeg ble veldig usikker. Jordmor mente at nå var det ikke lenge til han var ute, hun var helt sikker på at jeg kom til å begynne å trykke på riene. Jeg sto med prekestolen, men jordmor var litt redd for at han plutselig skulle komme, så jeg kom meg opp i sengen, i en stilling hvor jeg hadde en sekk foran meg. Jeg kunne stå på knærne og slappe av i overkroppen. Jeg synes det er behagelig med en slags vektløshet under riene, spesielt i overkroppen. Stanislav sto foran meg slik at vi kunne jobbe sammen og holde hverandre i hendene. Smertene hadde toppet seg enda litt, så nå fikk jeg også følelse av å måtte kaste opp, noe jeg heldigvis slapp unna.

 

 

15:30 – det var vaktskifte og jordmor sa jeg måtte ringe på om jeg følte trykking. Første rie som kom når hun gikk ut døra kjente jeg trykking og ba Stanislav om å ringe på. Hadde ingen anelse på hvor fort det kom til å skje eller hvor mye trykking jeg skulle kjenne før han kom. 

 

 

15:45 – Nå trykket det skikkelig til og jeg kunne kjenne at han kom lengre og lengre ned i bekkenet. Trykkingen var ekstrem, ikke veldig vondt egentlig, men det var en følelse at jeg kom til å eksplodere om jeg trykket for hardt, så jeg var litt usikker og nervøs. Men kroppen gjorde jobben nesten selv, samtidig ville jeg ikke trykke for lenge så jeg prøvde å trykke så hardt jeg kunne. Tror jeg klarte 3 runder på hver rie. Mellom riene drakk jeg litt saft for å ha litt energi. Noe som var litt komisk var at jordmor snakket norsk til meg og Stanislav snakket engelsk. Så når jordmor sa pust så sa Stanislav trykk. Så jeg ga dem alle klar beskjed om å samarbeide, hvis jeg skulle gjøre alt riktig, for det ble alt for mye for meg. Haha! Nå kom det jordmor nummer 2 og barnepleier, klar for å ta i mot lille Rafael.

 

16:00 – Plutselig kjenner jeg at hodet står i åpningen og det ble veldig vanskelig å bare puste når jeg kjente trykkingen, så jeg var litt redd for rifter hvis han kom ut for fort. Men jordmor var utrolig flink og veiledet meg hele veien, aner ikke hva jeg skulle gjort uten dem, de er så utrolig flinke, har ikke ord. Nå kjente jeg hodet sto ut og jeg spurte om Stanislav ville se, men jordmor sa at han burde være sammen med meg slik at vi hadde dette øyeblikket sammen. Kjente skuldrene til Rafael var på vei ut, dette var veldig vondt. 

 

16:05 – Rafael kom til verden <3 Endelig kjente jeg en lettelse i kroppen, jeg snudde meg og satt meg ned for å ta imot Rafael på brystet mitt. For en følelse! Endelig var han her og endelig var vi ferdig. Helt uvirkelig følelse, jeg har ingen ord som kan beskrive dette. Fødselen varte i 2,5 time. Ingen rifter, ingen blødning, jeg følte meg i skikkelig fin form, jeg var virkelig til stede. 

 

 

Vi sendte bilde til familie og det kom som et sjokk for alle. Ingen visste hva som foregikk og at vi ventet Rafael allerede nå. Ingen visste navnet hans heller. Vi ringte storebror og sa allerede etter 2 timer at han kunne komme på besøk. Denne følelsen kan ikke beskrives. 

 

 

RAFAEL – FØDSELSHISTORIE DEL 2

 

13.01.20 – Vi fortsatte med antibiotika hver 4. Time. Legen fortalte oss at de ville vente til jeg var i uke 37+0 før de startet i gang fødselen. Ukene regnes litt forskjellig, når jeg er i uke 37+0 er jeg inn i svangerskaps uke 38. De ville altså vente to dager, men samtidig mente de også at han burde være ute innen 4 dager, med tanke på vannavgang. Registreringene av babyen var fortsatt fin, så Rafael hadde det bare fint i magen.

 

(Som sykepleier forklarer jeg i en video til Stanislav hva som foregår, haha.)

 

Vi innså at vi kom til å bli noen dager på sykehuset, noe vi syntes var helt greit. Men den såkalte fødebaggen som ble pakket inneholdt veldig lite klær, så vi bestemte oss for å hente Milan i barnehagen og dra hjem en tur for å pakke mer. Det var veldig gøy og spennende å fortelle Milan at vi nå var på sykehuset fordi vi ventet på at lillebror skulle komme. Milan skulle til Miami på lørdag, så jeg var veldig spent på om han skulle få tid til å se lillebror før han dro. Vi spilte nintendo sammen og laget middag. Jeg fortalte Milan at neste gang jeg ringer er lillebror her. Milan var sammen med pappaen sin og besteforeldrene.

 

(Det ble mye god vegansk mat fra Persilleriet)

 

(bilde av Milan som ble tatt nå i Miami)

 

Det ble tatt infeksjonsprøver to ganger daglig, de var normal, litt forhøyet, men så lite at det kunne være på grunn av hva som helst. Jeg begynte faktisk å føle meg litt syk og tenkte kanskje det var influensa på gang.

 

14.01.20 – Denne dagen føltes det ut som jeg virkelig skulle få influensa og ble ganske bekymret for å skulle være kjempesyk og føde samtidig. Jeg kom på at jeg hadde 40 i feber noen dager før Milan kom. Å føde mens man har influensa må være skikkelig tungt, jeg kan ikke forestille meg dette.

 

(Det ble spist 1000 kjeks sikkert. Rafael sov såklart hver gang det skulle registreres. Jeg vil aldri smake en kjeks igjen).

 

Det ble tatt en ultralyd for å måle lengde og vekt på gutten vår og fostervannet i magen. Fostervannet hadde fylt seg opp så det var nå normal mengde igjen, hodet lå som en propp ned i bekkenet mitt. Babyen hadde det fortsatt bare fint, og han ble målt til å veie over 3000 gram. Det kom veldig overraskende, en baby 3 uker før termin så stor.

 

Legen kom litt ut på dagen og vi snakket om igangsetting, og siden jeg følte jeg begynte å bli syk bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne starte i dag. Hun mente at jeg mest sannsynlig egentlig var i uke 37 i dag, en dag til og fra spilte liksom ingen rolle.

 

(Hahaha. Vi gikk over til isbiter, klarte ikke tanken på å spise mer kjeks.)

 

Det ble startet opp med tabletter vaginalt som skal modne livmorhalsen. Maks 8 tabletter totalt og hver 4 time, så dette kunne også ta sin tid. Etter første tablett kjente jeg litt mensmurringer, men ingen flere tegn på modning.

 

15.01.20 – Jeg kjente mensmurringer hele natten, kanskje noen rier, men veldig lite. Da jeg ble sjekket hadde jeg i løpet av natten fått 3-4 cm og var veldig tøyelig, hun kunne til og med kjenne en ballong, altså fostervannet som bulte ut. Så hvis jeg fikk noen skikkelig rier nå ville det nok gå fort.

 

 

Vi fortsatte med tabletter, de hadde lite effekt og det var ingen forandring ved undersøkelsene. Vi gikk mange turer, og da kunne jeg virkelig kjenne at hodet var langt nede, da det føltes ut som han var mellom bena mine, veldig rar følelse. Vi tok litt “trappetrening”, gikk en del etasjer opp. Men jeg passet på å slappe av også, for å ikke bruke opp energien min.

 

(De fleste bildene er fra videoer, så de er utrolig dårlig kvalitet på, beklager)

 

Mot midnatt hadde jeg igjen 2 tabletter. Om disse tablettene ikke fikk meg i fødsel måtte de starte med drypp som får i gang rier, eller keisersnitt om drypp ikke hadde noe effekt eller om babyen skulle bli veldig stresset av denne situasjonen.

4 DAGER ETTER FØDSEL

 

37 fullgåtte uker, 9 måneder, plutselig var det tomt, men samtidig ikke, hjertet er så full av kjærlighet. Det er utrolig hvordan menneskeroppen, spesielt oss kvinner, fungerer, at bare på 9 måneder har du laget en baby som er klar for å møte denne verden. Når han ligger der å sover, og er så søt, tenker jeg at jeg vil bare ha fler. Hvordan kan man få nok av disse små skapningene? Hjertet mitt smelter.

 

Slik ser jeg ut 4 dager etter å fødsel med mitt barn nummer 2, det er utrolig hvor mye kroppen går tilbake til seg selv, hver dag. Jeg er utrolig stolt av kroppen min. Gikk akkurat nok opp i vekt tilpasset min kropp, har ingen tanker om trening enda og jeg spiser akkurat det jeg vil. Jeg har fått så mange kommentarer på at magen er liten, om jeg spiser, hvorfor jeg trener. Mange var sikker på at min baby var alt for liten, spesielt da jeg er vegetarianer i tillegg. Jeg forventet faktisk han til å være mindre på grunn av fødsel i uke 37. Men Rafael var jo like stor som storebror som kom til termin, helt utrolig. Men jeg bryr meg ikke og det er fasinerende at andre bruker så mye energi på å tenke slike tanker om andre. Vær stolt av deg selv du også og gjør det som er best for deg.

RAFAEL – FØDSELSHISTORIE DEL 1

 

Rafael kom ganske uventet til denne verden, det var enda en stund til termin.

 

10.01.20 – Det ble arrangert babyshower og vi snakket om at det kanskje nå var på tide å pakke fødebaggen. Jeg hadde jo ikke tenkt så mye på fødebaggen egentlig, da jeg var i uke 36, og enda 4 uker igjen til Termin. Milan kom jo til termin så jeg hadde på en måte forventet det det, eller gå over. Så jeg tok alt veldig rolig. Jeg nevnte fødebaggen når jeg kom hjem, men Stanislav var også veldig rolig og sa at det kunne vi jo ta etterhvert, hva skal man liksom pakke spurte han.

 

 

 

11.01.20 – Lørdagen kom og jeg begynte å bli litt stresset over denne fødebaggen som svirret i hodet mitt hele tiden. Jeg sa til Stanislav at jeg tror det er på tide å pakke. Hvis jeg plutselig skulle få rier, hvordan skal vi få med oss det vi trenger, jeg ville virkelig ikke sette meg selv i denne situasjonen. Men jeg hadde jo ingen klare symptomer på at noe skulle skje heller. Jeg sa også til Stanislav at i dag må vi ut å handle et antrekk vi ønsker å ha til gutten vår når han blir født, å jeg følte virkelig at dette må skje i dag. Vi har mye klær etter Milan, men det er noe spesielt med å kjøpe et antrekk du har valgt selv.

 

 

 

Vi hadde også begynt å pakke ned i leiligheten, slik at den nå nesten er sterilisert kan man si. Dette var også noe vi fikk over oss at det var viktig å få unna denne uken, hvertfall så mye vi kunne, slik at vi heller kunne kose oss med Milan og den nyfødte.

 

Symptomer jeg hadde var jo ikke så mye forandret egentlig. Nedpress, stikking i underlivet, mensmurringer osv. 

 

12.01.20 – Klokken var 03, midt på natten. Jeg sov lite og ingenting i slutten av svangerskapet, så jeg hadde enda ikke sovnet. Plutselig begynte det å bli bløtt, som om jeg tisset på meg, så jeg sto opp av sengen. Jeg hadde en kraftig blødning og skjønte egentlig ingenting. Det var en mørk farge, så jeg gikk ut på stua for å se om jeg blødde mer og da kom det mer vann. Jeg sto midt på gulvet og så ned at det dryppet vann, men jeg klarte ikke å forstå om dette var fostervann eller urin, alt var bare helt merkelig. Så kom det en blødning igjen. Jeg sa til Stanislav at jeg var usikker på om det kanskje kom fostervann. Jeg gikk i dusjen og kledde på meg, så ringte vi føden.

 

Jeg fortalte slik det var, at det var umulig å si om det var vannavgang, men at jeg samtidig synes det var rart at det kom væske uansett om jeg holdt meg eller ikke. Da jeg var i uke 36 fant vi ut at jeg burde komme for en sjekk, det er jo litt andre rutiner når du er under uke 37. Jeg tok på meg et bind slik at jeg kunne se om det kom mer. 

 

Men så var det denne såkalte fødebaggen. Jeg sto på gulvet og lo litt, sa at NÅ må vi pakke denne baggen om vi vil eller ikke, fordi vi aner ikke hva som foregår nå. Også ble det litt sånn tull. Ingenting var klart. Jeg bare kastet noen antrekk i en bag, toalettsaker osv. Det samme til babyen, noen antrekk bare. Så vi endte opp med en slags fødebag med alt mulig rart oppi.

 

(måtte lage dette innlegget på sykehuset, om fødebaggen)

 

Da vi ankom sykehuset var kl 05 ca. I det vi gikk inn kjente jeg igjen at noe sivet ut, en slags væske. Vi ble tatt godt i mot og startet CTG registrering av barnet. Vi var spente og visste ikke noe som helst, men da jeg har jobbet på fødeavdelingen før visste jeg at hvis dette er vannavgang så må babyen ut etter så så lang tid. Gutten vår hadde det bare bra, så det var betryggende.

 

(oppdatering uke 37 gjorde vi også på sykehuset)

 

Det var fullt på føden, så alt tok veldig lang tid. Ingen av oss hadde sovet, så vi prøvde å sove litt. Kl 10 kom legen for å undersøke meg. Nok en gang kjente jeg vann som sivet ut. Under undersøkelsen var ingenting som sto å pulserte, så blødningen var kanskje festeblødning (men jeg hadde også en blødning for 1-2 uker siden), eller bare et lite kar som bristet. Hun tok en ultralyd, babyen lå med hodet ned, men fortsatt ingen åpning og ingen tegn til at vannet gikk hvis hun rørte på hodet til babyen. Men det var mindre fostervann, så det ble konkludert at det var vannavgang.

 

(Klokken var 12 på dagtid og vi hadde vært våken i mer enn 24 timer. Nå var vi trøtt og ønsker bare å hvile oss. Vi var litt redd for at riene skulle starten uten noe søvn)

 

Vi fikk et rom på observasjonsenheten og oppstart av antibiotika hver 4.time for å unngå en eventuell infeksjon hos barnet, nå som hinnen inn til barnet var brutt. En jordmor undersøkte meg også å sa at ingenting var modent enda, men hodet var utrolig langt ned.

 

Ingen visste noen ting og vi ønsker å holde dette for oss selv helt til gutten vår ble født. Bare nyte denne tiden sammen alene.

 

MYTER SOM AVSLØRER BARNETS KJØNN

 

 

Dette var en test jeg tok før babyen vår var født.

 

Mange lurer på hvilket kjønn vår baby har og tenkte det kunne være gøy å svare på disse mytene og se hva kjønnet er ut i fra dette.

Vi kommer til å avsløre kjønnet denne uken <3 Vi gleder oss.

 

Fosterets hjerteslag over 140 – jente
Fosterets hjerteslag under 140 – gutt

Babyen vår har hjerteslag mellom 150-160.. Svar: jente

 

Mamma er kvalm de første ukene – jente
Mamma er ikke kvalm de første ukene – gutt

Jeg var veldig kvalm og sengeliggende de første ukene.. Svar: jente

 

Mamma har cravings på sure og friske ting – jente
Mamma har cravings på salte og fete ting – gutt

Absolutt sure og friske ting, kanskje litt søtt også… Svar: jente

 

Mamma plages av halsbrann – jente
Mamma plages ikke av halsbrann – gutt

De siste ukene har jeg skikkelig mye halsbrann, hele tiden… Svar: jente

Mamma plages ikke av hodepine – jente
Mamma plages av hodepine – gutt

Vet ikke om jeg plages av hodepine akkurat, men har hatt hodepine siste to ukene… Svar: gutt

 

Mamma legger på seg mest på hofte og rumpe – jente
Mamma legger på seg mest bare på magen – gutt

Tror ikke jeg har lagt på meg noe særlig, værken på magen eller på hoftene. Men hvis jeg skal si noe så må det vell være magen… Svar: gutt

 

Mamma er ubekymra – jente
Mamma er bekymra – gutt

Lite bekymret da jeg ikke lar bekymringer styre meg i det hele tatt. Jeg er mer en person som tror at alt skjer for en grunn, var ikke mye bekymret i starten heller… Svar: jente

Mamma taper sin skjønnhet i svangerskapet – jente
Mamma kler svangerskapet – gutt

Hva skal man svare? Man ser jo annerledes ut som gravid. Hvor mye kan en jentebaby ta din skjønnhet? kan du være gravid å ikke kle svangerskapet?… Svar: gutt

 

Pappa legger ikke på seg – jente
Pappa legger på seg – gutt

Barnefar har ikke lagt på seg noe i dette svangerskapet, annet enn muskler da han trener mye. Haha… Svar: jente

 

Mammas nese er ikke mer hoven i svangerskapet – jente
Mammas nese er mer hoven i svangerskapet – gutt

Usikker.. ansiktet mitt er generelt litt større eller rundere i svangerskapet… Svar: gutt

 

Mamma plages med blødende tannkjøtt – jente
Mamma plages ikke med blødende tannkjøtt – gutt

Jeg blør ofte når jeg pusser tennene, hvis det teller som plages med blødende tannkjøtt?… Svar: jente

Hårene på leggene til mamma vokser fortere – jente
Hårene på leggene vokser så vanlig – gutt

Ikke noe jeg har tenkt over i det hele tatt… Svar: gutt

 

Mamma hovner mye opp på slutten av svangerskapet – jente
Mamma hovner lite opp på slutten av svangerskapet – gutt

Uke 27, er jeg på slutten? Kanskje ikke helt. Er litt hoven faktisk. Men hvordan det blir på slutten er vanskelig å si… Svar: gutt

Mammas føtter er som før – jente
Mammas føtter er kaldere – gutt

Føttene mine er nok varmere enn før, sikkert på grunn av blodmengden i kroppen… Svar: jente

Mamma løfter koppen sin ved å ta rundt hele koppen – jente
Mamma løfter koppen sin ved å ta i hanken – gutt

Jeg drikker te akkurat nå og da la jeg merke til at jeg tar rundt hele koppen, fordi den er så varm og god… Svar: jente

Mamma viser fram hendene sine til andre med håndflata opp – jente
Mamma viser fram hendene sine til andre med håndflata ned – gutt

Tror nok at hvis noen hadde spurt meg om å få se hendene mine hadde jeg vist dem med håndflata ned, da jeg hadde tenkt at de vil se neglene mine osv. Haha… Svar: gutt

Mamma sover med hodet mor nord – jente
Mamma sover med hodet mot sør – gutt

Har ingen aning så denne kan jeg ikke svare på.

Kommende mormor har hårfargen i behold eller farger håret – jente
kommende mormor har grått hår – gutt

Tror mamma farger håret sitt, har ikke sett henne med grått hår… Svar: jente

Vokser brystene mye – jente
Vokser brystene lite – gutt

Har små pupper i utgangspunktet, de har vokset en del, men hva betyr mye? vet ikke helt hvor mye pupper kan vokse, men hvis de kan vokse flere størrelser opp så vokser de vell ikke så mye… Svar: gutt

Ikke så aktiv baby i magen – jente
Svært aktiv baby i magen – gutt

Babyen har nok ikke vært så kjempe aktiv frem til nå sånn som jeg husker det var med Milan, men jeg kjenner jo liv hele tiden på en måte… Svar: jente

 

Barnet hikker mye – jente
Barnet hikker lite – gutt

Har merket noen få ganger at babyen hikker… Svar: gutt

 

Mamma spiste mye grønnsaker, frukt og fisk før unnfangelsen – jente
Mamma spiste mye kjøtt og melkeprodukter før unnfangelsen – gutt

Jeg er jo vegetarianer så jeg spiser jo bare grønnsaker, frukt og melkeprodukter… Svar: jente

 

Mamma får liten eller ingen pigmentstrek på magen – jente
Mamma får lang og tydelig strek på magen – gutt

Har ingen strek på magen… Svar: jente

Rund mage – jente
Spiss mage – gutt

Magen i noen vinkler er nok mer spiss enn rund… Svar: gutt

Magen synlig bakfra – jente
Magen er ikke synlig bakfra – gutt

Jeg forstår ikke helt hvordan magen kan være synlig bakfra. Vokser man så mye at den eser såpass mye ut på sidene? Høres litt merkelig ut. Tror aldri jeg har sett bakfra at noen er gravid?… Svar: gutt

Magen er høy – jente
Magen er lav – gutt

Jeg har en del nedpress, allerede?! Men jeg så i går at magen var lengre ned på magen… Svar: gutt

Legg sammen mammas alder ved unnfangelse og måneden unnfangelsen fant sted
Oddetall – jente
Partall – gutt

28 år og 5 = 33… Svar: jente

Ble babyen unnfanget på en partallsdato – jente
Ble babyen unnfanget på en oddetallsdato – gutt

I følge termin osv ble babyen unnfanget på en partallsdato… Svar: jente

 

Tre en tråd i en nål og hold den over magen rolig.
Går den i sirkler – jente
Går den frem og tilbake gutt – gutt

Den ville ikke røre på seg i det hele tatt…

 

Svar på mytene:
Jente: 15
Gutt: 12

Resultatet ble nesten 50/50, men ut i fra mytene så venter vi en: jente!

 

VELKOMMEN TIL VERDEN <3

 

Det er helt uvirkelig at vår lille gutt endelig har kommet til verden <3

Vi er så utrolig stolte foreldre, og en superstolt storebror Milan. Vi har ikke ord på hvor lykkelig vi er akkurat nå.Vi nyter hvert eneste sekund og bare slapper av sammen. Det hele startet litt uventet. Når vi har landet litt skal vi fortelle hele fødselshistorien. Men akkurat nå ønsker vi å nyte tiden sammen <3

Lille Rafael kom til verden 16.01.20 <3
3325 gram tung og 50 cm lang, 3 uker før termin.

 

 

 

 

 

 

 

 

TRENING I SVANGERSKAPET – ER DET FARLIG? (uke 21)

 

Jeg hører ofte “er det trygt å trene i svangerskapet?”. Jeg har ikke blitt spurt om dette spørsmålet i Norge ennå, siden jeg tror det er ganske vanlig at gravide trener og er aktive?! Når jeg er i utlandet, gravid og kommer inn på treningsstudio, er det mange som stirrer litt forundret over at jeg faktisk trener. Stanislav har aldri sett en gravid kvinne være aktiv i svangerskapet, og hadde mange tanker og var litt bekymret om dette var sunt for fosteret, eller rett og slett farlig for en gravid kvinne. Men nå som vi har snakket mye om dette, han ser at jeg trener og hvordan jeg trener, og stoler på at jeg lytter til kroppen min og alltid gjør det som er best for babyen. Når jeg har snakket med gravide i utlandet, har noen av disse fått beskjed fra legen deres om at de må være i ro så mye som mulig gjennom hele svangerskapet. Det er veldig overraskende og sjokkerende.

Er det farlig å trene i svangerskapet?

Jeg vil si at det er mer risikabelt å være inaktiv enn å trene i svangerskapet. Trening går helt fint, men selvfølgelig er det noen “regler” du bør vite om.

Trening gir deg og babyen mange helsemessige fordeler med mindre annet er indikert at du ikke kan trene i graviditet. Det anbefales at alle gravide skal være aktive i minst 30 minutter hver dag med moderat fysisk aktivitet. Det er opp til deg hvordan du vil trene. Trening i svangerskapet bør absolutt være en stor prioritet hver eneste dag.

Når du trener i svangerskapet er det viktig å alltid lytte til kroppen hele tiden. Du må kjenne på signaler som kroppen sender. Mange mennesker kan oppleve smerter i magen, som kramper, kynnere, og menstruasjonssmerter. Da er det viktig at du stopper opp og enten prøver noe annet eller tar deg en pause. Noen kan også oppleve blødning, noen ganger kan dette være små blødninger forårsaket av blodkar som sprekker. Blødning og eventuell mistanke vannaktig væske fra underlivet bør lege kontaktes umiddelbart.

Hvis du opplever komplikasjoner under graviditeten, må du ta disse alvorlig slik at trening ikke skader eller blir farlig for deg og fosteret. Det anbefales at du snakker med lege eller jordmor om trening hvis du er usikker på noe. Mange velger også en personlig trener eller fysioterapeut for å ordne en individuell treningsplan som passer deg og dine behov.

Hvor vanskelig kan jeg trene i graviditet?

Det er veldig individuelt hvor hardt du kan trene i svangerskapet, og det kommer an på hvor godt trent du var før du ble gravid og hvordan formen din er når du er gravid. Mange synes det er vanskelig å trene i begynnelsen av svangerskapet på grunn av kvalme og tretthet, og derfor er det mange som ikke begynner med trening før i andre trimester. Hvis du er veldig kvalm og trøtt, kan trening hjelpe deg med å føle deg bedre, i det minste prøve å være aktiv 30 minutter om dagen, og det kan være så lite som å gå en tur. Husk å få deg nok hvile etterpå.

Faktisk, hvis du er i god form og er godt trent, kan du trene på det samme som du gjorde før du ble gravid. Studier viser at fosteret ikke tar skade av hvis moren trener opptil 80% av makspuls. Når du er gravid vil du også ha større blodvolum, noe som gjør at du føler deg tungpust raskere enn før, men det er ikke farlig å få opp pulsen. En ting å være forsiktig med er å ikke bli overopphetet i første trimester.

Når det gjelder styrketrening, må du selv vite hvor mye du kan løfte. Naturligvis vil du ikke kunne fortsette som før graviditeten, for eksempel blir bekken løsere og du kan føle at kroppen din reagerer annerledes på vektløfting enn før. Det er veldig viktig å høre på kroppen. Når du kommer inn i andre og tredje trimester kan du fortsette med styrketrening, men det anbefales å ikke utføre tung løft der du må holde buktrykket i en lengre periode, for eksempel knebøy og markløft. Du kan prøve å løfte lettere og ta flere repetisjoner.

En fin regel med kondisjonstrening kan være at du ikke skal presse deg selv hardere enn det fortsatt er mulig å holde en samtale gående. Du må også huske at økt energiforbruk krever at du øker næringsinntaket og også at du får i deg nok vann ikke minst.

Hva er fordelene med trening i svangerskapet?

Det er flere helsemessige fordeler ved å trene under graviditet. Gravide kvinner som trener, opplever færre komplikasjoner og typiske graviditetsplager (forstoppelse, oppblåsthet, ødemer, rygg- og bekkenplager) og graviditetsrelaterte sykdommer (høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, for tidlig fødsel). Du forbedrer oksygenopptaket, øker muskelmassen og forbedrer kondisjonen, noe som kan være til stor nytte for fødselen. Bedre vektkontroll, økt trivsel og energi, bedre nattesøvn, og dermed også humør. Det har også mange positive effekter på mental helse, da det reduserer risikoen for depresjon, angst og stress, selv etter fødselen. Trening gir økt og bedre blodstrøm i morkaken, noe som er veldig gunstig for fosteret.

Hvordan kan trening i graviditet gjøre en enklere fødsel?

Å føde en baby krever utrolig mye energi og styrke, du kan nesten sammenligne det med å løpe maraton. Det er en stor belastning på kroppen. Hvis du har trent gjennom graviditeten, med styrke og utholdenhet, kan fødselen oppleves som enklere og med redusert fødselstid. Forskning viser også at trening under graviditet også kan redusere komplikasjoner som kan føre til keisersnitt, behov for tang eller vakuum under fødselen. Du kommer deg også mye raskere etter fødselen.

Hva er fordelene med trening for babyen i magen?

Babyen i magen har også mange fordeler ved at mor trener under graviditet. En fødsel er også et enormt stress og kan oppleves traumatisk for babyen, og forskning viser at babyer født av trente mødre takler fødselen bedre ettersom de viser færre tegn på stress. Men også bedre allmenntilstand etter fødselen, da det gir redusert komplikasjoner etter fødselen. Regelmessig trening gjennom hele svangerskapet reduserer også risikoen for overvekt og andre livsstilsykdommer senere i babyens liv.

Hvilke aktiviteter skal man holde seg unna under svangerskapet?

Noen treningsformer som du bør holde deg unna, er kontaktsport og andre idretter der du risikerer slag i magen. Ellers bør man holde seg unna en aktivitet der det er fare for fall eller andre skader.
Etter uke 16-20 kan mange oppleve svimmelhet fra å ligge på ryggen, da fosteret kan legge press på arteriene og redusere blodstrømmen til hjertet. Det kan gjøre deg svimmel, miste styrke og kvalme. Idretter man bør holde seg borte fra i svangerskapet inkluderer:

  • Alpint
  • Ishockey
  • Riding
  • Turning
  • Dykking
  • Trampoliner
  • Kampsport
    … annen sport der et er fare for fall eller slag mot magen.

Jeg kan ikke si dette nok. Husk at trening under graviditet skal få deg til å føle deg bedre både under og etter treningen. Trening skal være gøy. Ikke tren hvis du føler ubehag. Vi er alle forskjellige og alle svangerskap er forskjellige. Ikke sammenlign deg med andre. Du må trene i henhold til dine egne behov og lytte etter signaler som kroppen din sender deg. Hvis du lurer på noe om trening, anbefaler jeg å snakke med legen din eller jordmoren. Hvis du føler ubehag eller opplever komplikasjoner, for eksempel alvorlig smerte, blødning eller mye vannaktig utflod, må du kontakte legen umiddelbart.

 

 

FØDSELEN NÆRMER SEG OG DET KJENNES GODT

 

Fødselen nærmer seg, jeg går inn i min 38 svangerskapsuke, det vil si at alt er klart for fødsel, så når han kan komme når som helst.

 

Jeg merker godt på kroppen at den er klar. Jeg har en del modningsrier og menssmerter, som er tegn på at livmorhalsen gjør seg moden til å åpne seg. kroppen min har forandret seg litt i det siste, jeg har behov for mye mer vann og kan drikke nesten 4 liter hver eneste dag. Har hatt en energiboost som er litt typisk på slutten, men jeg er nå tilbake hvor jeg kjenner at trening ikke fungerer så godt. Matlysten er enda større og jeg må spise mye oftere, tror jeg har gått opp 1 kg ekstra nå, noe som bare er fint med tanke på melkeproduksjonen. Har en trang til å fikse i alt av småting i hjemmet, for eksempel så bestemte jeg meg for å ordne opp i legoen til Milan ved å finne alle brikkene til hver eneste oppskrift (dette er MYE jobb, haha), vaske rundt i leiligheten, og fikse alt klart. Dette er jo litt typisk på slutten, det husker jeg godt fra mitt forre svangerskap.

 

 

Tanker om fødselen har begynt å komme. Jeg begynner å grue meg til smertene og prøver å tenke på hvordan det skal bli denne gangen. I mitt forrige svangerskap var det egentlig ganske greit helt til jeg kom til 9 cm åpning og Milan ikke lå helt slik han skulle, og det ble mye styr, samt kraftig blødning, ingen søvn. Så etter denne fødselen var jeg helt ødelagt. Hvordan blir det nå? om det vil bli enda vondere, vil jeg klare å ha kontroll over riene og puste riktig, vil det gå fort eller sagte, kommer jeg til å revne, vil jeg ha tid til smertelindring, vil jeg ha blødning denne gangen også, hvordan vil Stanislav takle en fødsel, hva skal jeg tenke på når jeg må puste meg gjennom de sterkeste riene… mange tanker i hodet mitt.

 

 

Men det er ikke så mye man kan gjøre og tankene må man egentlig bare legge bort. Det beste er nok å ta det som det kommer tenker jeg. Dette er jo en situasjon utenfor din egen kontroll, slik at man må ta hver situasjon slik som den kommer. Jeg gleder meg til å se hvem som ligger i magen og må bare stålsette meg at å bringe et nytt liv til denne verdenen skal ikke være lett.

MIN FØDEBAG

Nå synes jeg det var på tide å gjøre klar fødebag til fødselen. Føler jeg har tatt ting ganske rolig for å nyte den siste tiden i graviditeten, men så mente venninne mine at det var på tide å pakke litt.

 

Jeg har ordnet en liste over viktige ting jeg vil ha med, så tok jeg noen bilder underveis. Tenker at det er mye man pakker ned som man ikke trenger og som regel er man på barsel i 1-2 dager.

 

Til meg:

  • Ammebh
  • Ammeinnlegg
  • Ammetopp
  • Cardigan
  • Joggebukse
  • Tøfler
  • Shampo, balsam og såpe
  • Hårbørst
  • Hårstrikk
  • Lypsyl
  • Bind
  • Sminke
  • Tannbørst og tannkrem
  • Nesespray
  • Drikkeflaske
  • Mobil
  • Laptop
  • Helsekort

 

Til Stanislav:

  • Kamera
  • Laptop
  • Ladere til mobil, laptop, kamera, gopro
  • Drikkeflaske
  • Undertøy
  • Ekstra klær 
  • Tøfler
  • Tannbørst og tannkrem
  • Toalettsaker
  • Lommebok

 

Til baby:

  • 3 Body
  • 3 Bukser
  • 2 Luer
  • 2 Sokker
  • 1 par hansker
  • 2 gulpekluter
  • Bilstol
  • Bilstolpose

Har ikke kommet så langt, men dekke er hva jeg har ordnet så langt.

 

 

Vi har masse klær fra Milan som vi tenker å bruke, men så er det noe spesielt med å kjøpe klær selv. På lørdag tok vi en runde og vi gikk gjennom mange butikker, vi endte opp på H&M og Kapphal. Jeg synes de har best og mest utvalg, og vi ville ha lyse hvite klær til fødselen. Vi var først innom Babyshop, men synes klærne hadde så mye mønster og var full av farger. Ønsker heller ikke å bruke ull med det første, de er jo så sensitive.

 

 

Litt snacks tok vi med, men etter erfaring fra sist så vet jeg at snacks spiser man ikke. Men disse er så gode så vi måtte pakke ned et par.

 

Vi har også kjøpt en del av disse svarte pads for å ta fot og håndavtrykk. De er heeelt geniale og kan virkelig anbefale, spesielt om du venter barn. Kjøpt de på Thebirthprints.com. Da jeg var gravid med Milan tok jeg maling på føttene og hende og det var helt krise. Disse er inkless, så du trenger ikke å tenke på søl.

 

 

Begynt sakte men sikkert å finne klær til meg selv. Tenkte å kjøpe inn en kosedress osv, men det kan jeg gjøre etter fødselen i stede om jeg har behov. Ingen vits å kjøpe så mye nytt når man fortsatt har babymage. Kjøpte inn noen ammetopper som er geniale, på H&M, slik at jeg ikke må løpe rundt å finne klær som er behagelig for amming i starten.

 

BABYSHOWER <3

 

Denne uken bestemte jeg og to av mine kollegaer fra sykehuset at vi endelig skulle møtes igjen og lage middag sammen, lite visste jeg at de hadde ordnet med en liten koselig babyshower <3

 

Jeg har mine nærmeste venner spredt utover hele Norge og de fleste bor jo på hjemplassen min. Jeg er en travel jente som ofte er på farten og føler jeg sjelden har tid til å møte vennene mine, desverre! Har også blitt en del forskjellige venner opp gjennom årene, både fra skolen, barselgruppe med Milan og jobb. Så å samle en gjeng for meg må seriøst være en av de vanskeligste oppgavene!

 

Gledet meg utrolig mye til se de igjen og da jeg kom var det pyntet opp med ballonger, kaker, pakker, og masse god mat og drikke. Jeg ble veldig overrasket da jeg kom inn i stua og så hvor koselig de hadde ordnet det, men jeg tror jeg var mest glad for å endelig se de igjen, i stua satt også en annen god venninne som jeg ble kjent med i barselgruppa til Milan. Så var det en del jenter som ikke kunne komme, men som sendte hilsninger til meg, tusen takk <3

 

Kan ikke beskrive hvor glad jeg var for å se disse jentene igjen, i en travel hverdag hvor tiden går så fort, så rekker man ikke å møtes så ofte, så dette var bare så utrolig koselig. Er heldig som har så fine venner i livet mitt. Dere er helt fantastiske og endelig fikk jeg en kveld med dere igjen.

 

Nå kan lillegutt bare komme, vi begynner å bli klar. Mangler bare å pakke fødebag`n, noe jeg fikk klar beskjed om i går at jeg måtte gjøre i dag. Vi har enda ikke kjøpt noe selv til lillegutt enda, så nå skal vi dra å kjøpe hvertfall ett klessett, noen ammetopper, og litt andre småting og faktisk få pakket ferdig. Det murrer godt i magen i dag, så modningen er godt i gang.

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top