37 fullgåtte uker, 9 måneder, plutselig var det tomt, men samtidig ikke, hjertet er så full av kjærlighet. Det er utrolig hvordan menneskeroppen, spesielt oss kvinner, fungerer, at bare på 9 måneder har du laget en baby som er klar for å møte denne verden. Når han ligger der å sover, og er så søt, tenker jeg at jeg vil bare ha fler. Hvordan kan man få nok av disse små skapningene? Hjertet mitt smelter.
Slik ser jeg ut 4 dager etter å fødsel med mitt barn nummer 2, det er utrolig hvor mye kroppen går tilbake til seg selv, hver dag. Jeg er utrolig stolt av kroppen min. Gikk akkurat nok opp i vekt tilpasset min kropp, har ingen tanker om trening enda og jeg spiser akkurat det jeg vil. Jeg har fått så mange kommentarer på at magen er liten, om jeg spiser, hvorfor jeg trener. Mange var sikker på at min baby var alt for liten, spesielt da jeg er vegetarianer i tillegg. Jeg forventet faktisk han til å være mindre på grunn av fødsel i uke 37. Men Rafael var jo like stor som storebror som kom til termin, helt utrolig. Men jeg bryr meg ikke og det er fasinerende at andre bruker så mye energi på å tenke slike tanker om andre. Vær stolt av deg selv du også og gjør det som er best for deg.
