RAFAEL – FØDSELSHISTORIE DEL 2

13.01.20 – Vi fortsatte med antibiotika hver 4. Time. Legen fortalte oss at de ville vente til jeg var i uke 37+0 før de startet i gang fødselen. Ukene regnes litt forskjellig, når jeg er i uke 37+0 er jeg inn i svangerskaps uke 38. De ville altså vente to dager, men samtidig mente de også at han burde være ute innen 4 dager, med tanke på vannavgang. Registreringene av babyen var fortsatt fin, så Rafael hadde det bare fint i magen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

(Som sykepleier forklarer jeg i en video til Stanislav hva som foregår, haha.)

Vi innså at vi kom til å bli noen dager på sykehuset, noe vi syntes var helt greit. Men den såkalte fødebaggen som ble pakket inneholdt veldig lite klær, så vi bestemte oss for å hente Milan i barnehagen og dra hjem en tur for å pakke mer. Det var veldig gøy og spennende å fortelle Milan at vi nå var på sykehuset fordi vi ventet på at lillebror skulle komme. Milan skulle til Miami på lørdag, så jeg var veldig spent på om han skulle få tid til å se lillebror før han dro. Vi spilte nintendo sammen og laget middag. Jeg fortalte Milan at neste gang jeg ringer er lillebror her. Milan var sammen med pappaen sin og besteforeldrene.

(Det ble mye god vegansk mat fra Persilleriet)

(bilde av Milan som ble tatt nå i Miami)

Det ble tatt infeksjonsprøver to ganger daglig, de var normal, litt forhøyet, men så lite at det kunne være på grunn av hva som helst. Jeg begynte faktisk å føle meg litt syk og tenkte kanskje det var influensa på gang.

14.01.20 – Denne dagen føltes det ut som jeg virkelig skulle få influensa og ble ganske bekymret for å skulle være kjempesyk og føde samtidig. Jeg kom på at jeg hadde 40 i feber noen dager før Milan kom. Å føde mens man har influensa må være skikkelig tungt, jeg kan ikke forestille meg dette.

(Det ble spist 1000 kjeks sikkert. Rafael sov såklart hver gang det skulle registreres. Jeg vil aldri smake en kjeks igjen).

Det ble tatt en ultralyd for å måle lengde og vekt på gutten vår og fostervannet i magen. Fostervannet hadde fylt seg opp så det var nå normal mengde igjen, hodet lå som en propp ned i bekkenet mitt. Babyen hadde det fortsatt bare fint, og han ble målt til å veie over 3000 gram. Det kom veldig overraskende, en baby 3 uker før termin så stor.

Legen kom litt ut på dagen og vi snakket om igangsetting, og siden jeg følte jeg begynte å bli syk bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne starte i dag. Hun mente at jeg mest sannsynlig egentlig var i uke 37 i dag, en dag til og fra spilte liksom ingen rolle.

(Hahaha. Vi gikk over til isbiter, klarte ikke tanken på å spise mer kjeks.)

Det ble startet opp med tabletter vaginalt som skal modne livmorhalsen. Maks 8 tabletter totalt og hver 4 time, så dette kunne også ta sin tid. Etter første tablett kjente jeg litt mensmurringer, men ingen flere tegn på modning.

15.01.20 – Jeg kjente mensmurringer hele natten, kanskje noen rier, men veldig lite. Da jeg ble sjekket hadde jeg i løpet av natten fått 3-4 cm og var veldig tøyelig, hun kunne til og med kjenne en ballong, altså fostervannet som bulte ut. Så hvis jeg fikk noen skikkelig rier nå ville det nok gå fort.

Vi fortsatte med tabletter, de hadde lite effekt og det var ingen forandring ved undersøkelsene. Vi gikk mange turer, og da kunne jeg virkelig kjenne at hodet var langt nede, da det føltes ut som han var mellom bena mine, veldig rar følelse. Vi tok litt “trappetrening”, gikk en del etasjer opp. Men jeg passet på å slappe av også, for å ikke bruke opp energien min.

(De fleste bildene er fra videoer, så de er utrolig dårlig kvalitet på, beklager)

Mot midnatt hadde jeg igjen 2 tabletter. Om disse tablettene ikke fikk meg i fødsel måtte de starte med drypp som får i gang rier, eller keisersnitt om drypp ikke hadde noe effekt eller om babyen skulle bli veldig stresset av denne situasjonen.