Torsdag forrige uke var vi innom sykehuset for en sjekk. De siste 2-3 ukene har ikke vært så enkel, har fått tilbake kvalmen som jeg hadde de første månedene i svangerskapet, og jeg har hatt en del kynnere som har vært vonde, som har vart for en lengre periode.
Var innom fastlege i uke 27 for å sykemelde meg en uke og for å dobbelsjekke at det ikke var svangerskapsforgiftning. I Norge er vi så heldig at vi får gratis oppfølging gjennom hele svangerskapet, og hvis du føler deg dårlig kan du banne på at de sjekker ALT. Det får deg til å føle deg veldig trygg, men samtidig kjenner jeg på kroppen at det ikke er noe alvorlig, men alltid lurt å sjekke for å være sikker. Kan aldri være sikker nok når det kommer til den lille i magen <3
Alle målingene var fine, men det var en blodprøve som ikke så veldig bra ut. Jernlageret mitt er veldig lavt, på søndag var den på 10 og når du er gravid med 50% mer blod i kroppen bør den være på minst 30 for å forsyne blodet med nok oksygen. Dette er mest sannsynlig grunnen til at formen har vært dårlig. Heldigvis får babyen det den trenger så jeg slipper å bekymre meg for det, dette går bare ut over meg selv.
Jeg tar 100mg jern hver dag og det er snakk om å øke dosen til 200mg, men jeg vet ikke om jeg klarer det, jern tabletter kan også gjøre deg dårlig, slik at det blir en vond sirkel.
En liten jern booster.
Vi googlet de mest jern-innholdsrike grønnsaker og fant ut at vi får prøve å booste opp litt mer jern i kostholdet, fortsette med 100mg og deretter ta en ny kontroll for å se hvordan det går. Med Milan hadde jeg blødning på 2 liter, og hvis det skjer igjen, er det veldig dumt å ha et lavt jernlager. Så sammen med legen skal vi prøve å få balansert dette i kroppen min.
Det er utrolig hvor forskjellig svangerskapene er. Med Milan kan jeg ikke komme på en eneste ting som fikk meg til å føle meg gravid, bortsett fra en voksende mage med en aktiv baby som sparket dagen lang.
Beklager alle de dårlige bildene. Vi har et stort forbedringspotensial med å få en rutine på bildetaking. Haha.
