25.12.10 – dagen vi endelig fikk møte den ekte julenissen i huset hans.
For en jul dette har vært, så langt. Mange ønsker og drømmer har gått i oppfyllelse, og da tenker jeg ikke på hva som lå under juletreet. Faktisk, så er dette første året hvor jeg ikke har hatt en pakke under treet, hvor jeg har sagt til alle at jeg ikke ønsker meg noe som helst. Jeg bestilte noen få ting til Milan på intranett som han kunne få til jul, som faktisk enda ligger på posthuset.
Pakker eller ei, opplevelsene som vi har hatt denne jula er helt unikt og noe vi kanskje ikke kommer til å oppleve igjen? Jeg ser også at Milan er mer interessert i julenissen og alt som skjer enn gavene han fikk på julaften. Det synes jeg er veldig gøy å se. Milan vet også at babyen kommer nå ganske snart etter jul, så jeg tror han gleder seg veldig til dette.
Nisseland var helt fantastisk. Da mine besteforeldre bor her kan jeg nesten si at jeg er oppvokst her. Vi brukte å dra hit flere ganger i året. Nå er det utrolig lenge siden jeg har vært i Finland, 11 år, så dette ble nesten en ny opplevelse for meg også.
Lillejulaften vinket vi farvel til julenissen som dro med sin slede for å levere pakkene, så da fikk vi se litt av den gamle “nissebyen”. Nå er det blitt mer moderne. Det er en nissepark inne i en grotte som går under jorda. Inne i grotten er det masse attraksjoner som er veldig gøy og koselig både for voksne og barn.
Vi så et show med noen skikkelig akrobatiske alver. Både jeg, Stanislav og Milan fullførte alveskolen, noe som var kjempestas for Milan, nå kan han endelig være rampenisse selv som han sa og har gått med nisselua hele tiden. Vi var innom et bakeri hvor du kunne pynte en stor hjerteformet pepperkake. Det var også is verdenen, et rom som var -20 grader med mange isskulpturer og en egen bar hvor du kunne kjøpe noe å drikke. Masse julepynt overalt, skikkelige fine og unik, som jeg så gjerne skulle kjøpt, alt sammen. Vi dro med et magisk tog inn i en tunell og fikk se mange dyr som lever i skogen, nisser som laget nye leker, rampenisser som var helt tullete, masse forskjellig. Til slutt fikk vi endelig se julenissen, som satt på sitt kontor og tok imot alle en etter en. Det som var så fint var at alle familier fikk gå alene inn til nissen og bruke tid alene med han. Milan var kjempetøff og satt seg i fanget uten noen problem, veldig stolt, og fortalte nissen sine ønsker, som han oss skulle love å sende som et brev til neste år.
Kjenner jeg liker jule bare mer og mer etter denne turen. Vi har virkelig hatt en fin opplevelse og mange barndomsdrømmer gikk i oppfyllelse. I skrivende stund sitter jeg i bilen, da vi er på vei enda mer nordover, til min hjemby Honningsvåg. Honningsvåg er en liten by, verdens nordligste by. Så nå er vi alle spente på dagene fremover, og vi krysser fingrene for at vi får sett nordlyset. Stanislav opplever så mye for første gang, noe jeg synes er veldig gøy. Jeg lurte litt på faktisk om det ville bli så populært å reise nord når det er snø og kaldt, men det er jo nettopp disse tingene han ikke har opplevd før. Så en god nordnorsk storm og nordlys hadde vært midt i blinken . Haha!
