Fødselen nærmer seg, jeg går inn i min 38 svangerskapsuke, det vil si at alt er klart for fødsel, så når han kan komme når som helst.
Jeg merker godt på kroppen at den er klar. Jeg har en del modningsrier og menssmerter, som er tegn på at livmorhalsen gjør seg moden til å åpne seg. kroppen min har forandret seg litt i det siste, jeg har behov for mye mer vann og kan drikke nesten 4 liter hver eneste dag. Har hatt en energiboost som er litt typisk på slutten, men jeg er nå tilbake hvor jeg kjenner at trening ikke fungerer så godt. Matlysten er enda større og jeg må spise mye oftere, tror jeg har gått opp 1 kg ekstra nå, noe som bare er fint med tanke på melkeproduksjonen. Har en trang til å fikse i alt av småting i hjemmet, for eksempel så bestemte jeg meg for å ordne opp i legoen til Milan ved å finne alle brikkene til hver eneste oppskrift (dette er MYE jobb, haha), vaske rundt i leiligheten, og fikse alt klart. Dette er jo litt typisk på slutten, det husker jeg godt fra mitt forre svangerskap.
Tanker om fødselen har begynt å komme. Jeg begynner å grue meg til smertene og prøver å tenke på hvordan det skal bli denne gangen. I mitt forrige svangerskap var det egentlig ganske greit helt til jeg kom til 9 cm åpning og Milan ikke lå helt slik han skulle, og det ble mye styr, samt kraftig blødning, ingen søvn. Så etter denne fødselen var jeg helt ødelagt. Hvordan blir det nå? om det vil bli enda vondere, vil jeg klare å ha kontroll over riene og puste riktig, vil det gå fort eller sagte, kommer jeg til å revne, vil jeg ha tid til smertelindring, vil jeg ha blødning denne gangen også, hvordan vil Stanislav takle en fødsel, hva skal jeg tenke på når jeg må puste meg gjennom de sterkeste riene… mange tanker i hodet mitt.
Men det er ikke så mye man kan gjøre og tankene må man egentlig bare legge bort. Det beste er nok å ta det som det kommer tenker jeg. Dette er jo en situasjon utenfor din egen kontroll, slik at man må ta hver situasjon slik som den kommer. Jeg gleder meg til å se hvem som ligger i magen og må bare stålsette meg at å bringe et nytt liv til denne verdenen skal ikke være lett.
