Denne artikkelen er en skikkelig sjokkerende artikkel om dyreproduksjon, og viser oss 10 måter vegetarianisme kan redde planeten. En vegetardiett handler ikke bare om å bli en bedre versjon av deg selv eller dreping av dyr. Det handler om vår framtid, våre barns framtid, at vi tross alt skal leve på denne planeten lenge. Hvorfor ødelegger vi den så mye?
En person spiser omtrent 11,000 dyr i løpet av livet. Dette krever og utgjør store mengder vann, drivstoff og land. Det er på tide at vi tenker på avfall og ressurser som blir brukt på planeten vår for å få mat på bordet.
Mange tenker nok at jeg er en skikkelig vegetar entusiast som ønsker å påvirke alle til å slutte å spise kjøtt. Men det er feil. Jeg bryr meg ikke om hva du velger å gjøre, men jeg velger å skrive artikler om dette da dette er viktig for meg, og jeg vet at dette informasjon og fakta mange ikke tenker på. Så jeg ønsker bare å gi deg litt mer kunnskap om nettopp vegetarianisme og hvor bra det kan være ikke bare for deg men også for planeten vår. I fremtiden kommer vi til å bli nødt til å velge bort kjøtt. Kanskje ikke 100% men hvertfall en god del.
Det haster faktisk å finne andre løsninger.
Den enkleste og billigste måten å redusere menneskelig påvirkning på miljøet er å spise mindre kjøtt. Bak hvert tallerken med kjøtt er det et system som bidrar til ødeleggelse av skog, forsøpling av havet, forurenser elver og luften vår. Systemet er avhengig av olje og kull, en av værstingene som er ansvarlig for klimaendringene. Dette er kjent av FN, politikere, forskere, økonomer osv, men problemet er at dette vil øke i framtiden. Det er 1 milliard mennesker som i dag lider av sult, men i løpet av 50 år vil det blir mer enn 3 milliarder flere munner å mate.
1. Global oppvarming
Vi spiser ca 230 millioner tonn dyr i året. Dyrene som avles trenger store mengder mat og vann, slipper ut metan og andre klimagasser og produserer enormt store mengder avfall. Hvor mye ødelegger kjøttspisingen vårt økologisk system? FN har regnet ut at klimautslipp fra dyr som avles på grunn av kjøttet, i den globale totalen, er mye mer enn biler, fly og alle andre transportformen tilsammen. Det sier litt!
Det er ikke bare metan fra dyrene det er snakk om, men hele kjøttproduksjon systemet. Olje som brenner det som er igjen fra dyrene avgir gass som kan være giftig tusenvis av kilometer unna. Elektrisitet for å holde kjøttet kjølig. Gass som brukes til koking. Energi som brukes til å pløye åkrene, og til og med vannpumpe til dyrene.
Utslippene fra kjøttproduksjonen utgjør mer enn 51%.
Husdyrhold er en av de tre største kildene til klimaendringer og en av de største bidragsyterne til miljøforringelse.
2. Land spises opp
Befolkningen forventes å vokse med 3 milliarder, flere som spiser mer kjøtt, et globalt forbruk som vil doble seg i løpet av 40 år. Dette er og kommer til å bli den største matkrisen. Kjøttspisere trenger mye mer land enn vegetarianere. En typisk vegetar familie trenger 20 ganger mindre jord til å dyrke mat enn en kjøttspiser.
Nesten 30% av all land som ikke er dekket av for eksempel is brukes av husdyr, eller dyrkning av mat til husdyr. I USA blir 13 millioner hektar land brukt til å dyrke grønnsaker, ris, frukt, poteter og bønner. 320 millioner hektar land blir brukt til husdyr. Forskere har beregnet at hvis kornene som gis til dyrene ble konsumert av mennesker i stedet, kunne vi mate minst dobbelt så mange mennesker – kanskje enda mer, enn det vi gjør i dag!
Enda værre, vår sult etter mer kjøtt har ført til flere katastrofer, slik som massiv jorderosjon og ørkenspredning. Overbeiting. Flere land i flere kontinenter har lite fruktbar jord samt mye flom.
Men det er jo såklart ulikt rundt om i verden. I vestlige land blir dyr avlet og oppdrettet for å få på seg så mye kjøtt som mulig, mens i fattigere land er husdyr helt sentralt i deres kultur og absolutt eneste kilde til mat og inntekt.
3. Drikker alt for mye vann
Har du noen gang tenkt på hvor mye vann det går til dyrene og jordbruket? For å dyrke 1 kg potet, hvete, mais og ris trengs det alt fra 60-229 liter vann. Mens 500 gram storfekjøtt trenger rundt 9000-20 000 kg vann. Ca 1000 liter vann å produsere melk.
Griser er dyrene som drikker mest, og en gård med ca 80 000 griser trenger nesten 75 millioner liter ferskvann i året. Det er helt sinnsykt mye!
Vi vet at vannkrise finnes i flere land og det har vært snakk om at vi nesten bruker opp våre vannressurser. Etterspørselen av kjøtt øker, og hva skjer da? Rike land dyrker og avler kjøttproduksjonen i fattigere land for å spare sine egne vannressurser, slik at dette går ut over menneskene som sliter med å skaffe vann fra før.
4. Avskoging
Skogen og ikke minst regnskogen lider. De hogger trær for at dyr skal beite, produksjon av palmeolje og soya. Forskere har beregnet at områder som tilsvarer så stort som Belgia blir omgjort til jordbruksland hvert eneste år, til å avle dyr og dyrke mat til dyrene.
5. Forgifter jorden
En enkelt gård kan generere like mye avfall som en by. En ku skiller ut rundt 40 kg husdyrgjødsel for hvert kg spiselig storfekjøtt kua legger på seg. Effekten av mange kuer i en gård kan være dramatisk. Gjødselen og urinen blir traktet inn i store avfallslaguner, som kan bryte ned, lekker eller overløper og forurenser underjordiske vannforsyninger og elver med nitrogen, fosfor og nitrater.
Tusenvis av elver i Europa, Asia og USA blir forurenset hvert år. I 1995 forårsaket en svinefabrikk dødsfall til rundt 10 millioner fisk og ødela gigantiske deler av miljøet.
Dyreproduksjonen truer jordens biologiske mangfold.
6. Ødelegger havet
I Mississippi blir 13 000 og 20 000 kvadratkilometer med sjø en “død sone”, forårsaket av store mengder overflødig næringsstoffer fra animalsk avfall, fabrikkgårder, kloakk, nitrogenforbindelser og gjødsel. Dette fører til at alger vokser i rekordfart, som tar all oksygen, slik at ingenting annet kan leve her.
Det er nå identifisert 400 nye soner slik som dette, i størrelse fra 1 til over 70 0000 kvadratkilometer. Alle plasser fra fjordene i skandinavia til Sør-Kinahavet.
7. Ødelegger luften
De som bor nærme fabrikkgårder vet at lukten kan være ekstrem. Kyr og griser produserer mange klimagasser, ikke bare metan og karbondioksid. Husdyr og dyrefor er ansvarlig for 37% av bruken av plantevernmidler, halvparten av all produksjon av antibiotika, og en tredjedel av nitrogenet og fosfor i ferskvann. De er også ansvarlig for to tredjedeler av menneskeskapt ammoniakk (sur nedbør), og fabrikkoppdrett av dyr bidrar til ozonforurensing.
8. Utsetter oss for sykdommer
Dyreavfall inneholder patogener inkludert salmonella, E. coli, cryptosporidium og fecal coliform. Dette kan overføres til mennesker gjennom vann, husdyrgjødsel eller berøring. Den store bruken av antibiotika hos dyrene gir også økt antibiotikaresistens og dermed gjør det enda vanskeligere å behandle sykdommer hos mennesker.
9. Tapper verdens oljen
I den vestlige verden er dyreoppdrett økonimien basert på olje. I 2008 nådde oljeprisen toppen, noe som ga matopptøyer i 23 land. Hvert eneste kobling i kjeden som bringer kjøtt på bordet krever mye. Strøm til å sette gjødsel på jorda for å dyrke dyrefor, pumpe vann som trengs fra elvene eller dypt under jorda, til drivstoff for å transportere dyr og kjøtt til supermarkeder. Så mye som en tredjedel av fossilt brennstoff bare i USA går til dyreavl.
10. Kjøtt er kostbart
Mange er flinke til å redusere kjøttforbruket, og i 2010 spiste vi 5% mindre kjøtt enn i 2005.
Men gjennomsnittet spiser ca 11 000 dyr i løpet av livet.
Kjøttspisere har økt sjanse for overvekt, kreft, hjertesykdommer og andre sykdommer.
Et kjøtt kosthold anses å være dobbelt så dyrt som en vegetarisk diett. Ikke bare i penger, men å utsette kroppen og miljøet for denne belastningen koster livet, rett og slett.
